Søk
  • Kenneth Norum

Viktige punkter i den nye arveloven (2021)

Den 1. Januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. Kort oppsummert kan man si at loven viderefører det meste av regler fra den gamle arveloven, men inkluderer enkelte oppdateringer som kan være av stor betydning for personer i gitte situasjoner.


Utvidelse av pliktdelsarven


I den gamle arveloven var grensen for livsarvingenes pliktdel satt til 1 000 000,- per livsarving, hvor dette i den nye arveloven er utvidet til 15G. Dette medfører rent nødvendig en viss begrensning i testators mulighet til å fritt bestemme fordelingen i form av testament. At beløpet knyttes mot folketrygdens grunnbeløp gjør også at den vil følge den generelle økonomiske utvikling i større grad. På nåværende tidspunkt er grunnbeløpet 101 351,- som gjør at pliktdelsarven umiddelbart ligger rett i overkant av 1,5 millioner kroner.


Retten til å testamentere eiendeler


En ny mulighet i den nye arveloven er retten til å testamentere en bestemt eiendel til en bestemt arving, selv der hvor eiendelens verdi overstiger arvingens rettmessige arv. Dette var i utgangspunktet ikke mulig i den gamle arveloven. Dersom dette allikevel var gjort ville det stille krav til at arvingen måtte godtgjøre spesielle grunner til at man skal overta den verdien, samt at andre arvinger kan motsette seg dette. Med den nye loven kan altså testator avgjøre dette på egenhånd. For de aller fleste vil nok dette gjelde boliger, men det er ikke noen begrensninger på hva slags eiendom dette gjelder. Den arvingen som mottar slik eiendom må selvsagt godtgjøre mellomlegget ovenfor boet og de andre arvingene dersom verdien overskyter arvingens arvelodd.


Forskudd på arv


I likhet med den gamle arveloven, så er det fortsatt anledning til å gi forskudd på arv. Det som er blitt endret er at dersom et slikt forskudd skal medføre en tilsvarende avkortning i fremtidig arv, så må dette avgjøres på samme tidspunktet som forskuddet blir gitt. Den gamle loven sa at testator stod fritt til å avgjøre spørsmålet om avkortning på et senere tidspunkt, men i henhold til den nye loven kan dette ikke lenger gjøres. Som god praksis bør også betingelsen om avkortning gjøres kjent for de andre livsarvingene. Endringen gjør at det skapes mer forutsigbarhet enn tidligere.


Uskifte


Uskifteordningen har vært mye diskutert i senere år, men i stor grad videreføres ordningen som før. En endring som har noe betydning er at det ikke lenger er noe forbud mot å gi bort fast eiendom selv om man sitter i uskifte, slik det var i den gamle loven. Gjenlevende må allikevel fortsatt forholde seg til reglene om at man ikke kan gi bort uforholdsmessig store gaver uten arvingenes samtykke. Skal man gi bort større verdier er det en god ide å gjøre dette med advokatbistand.


Samboers arverett


Den nye loven inkluderer også mindre endringer innenfor samboeres arverett. Tidligere var det slik at samboer kun har arverett dersom samboerne har felles barn. I den nye loven er dette utvidet noe, til å gjelde samboerpar som har, har hatt eller venter felles barn.


Samboeres rett til å sitte i uskifte er ikke endret, på tross av betydelige diskusjoner. Dette medfører at det sterkt anbefales å ha en samboeravtale og et testament om man har ønsker om å sikre samboer i tilfelle av egen bortgang.

227 visninger0 kommentarer