Søk
  • Kenneth Norum

Er WFOE din løsning for å drive forretninger i Kina?

De fleste som har jobbet i eller mot Kina i noe tid har kommet innom WFOE (ofte omtalt som et "woofi"), men hva er egentlig dette? WFOE er en selskapsform spesifikt for utenlandske eiere, noe som ligger i navnet Wholly Foreign-Owned Enterprise. For de aller fleste som skal opprette et datterselskap i Kina, er WFOE den naturlige måten å gjøre dette på. Det andre alternativet, som er vanlig hvis man skal samarbeide med kinesiske aktører, er via et Joint Venture.


I forhold til det vi er vant med i Norge, så er det en omfattende prosess å åpne et selskap i Kina, spesielt for et utenlandsk konsern. Samtidig er heller ikke Kina et marked hvor man har lyst til å opptre uten ryddige forhold. Mange har fått erfare at konsekvensene av å drive forretninger i Kina uten å ha en legitim juridisk person kan være svært brutale. I beste fall kan man forvente å bli deportert, i verste fall kan man bli både økonomisk og strafferettslig forfulgt. Vi er ikke kjent med at noen nordmenn har endt opp i sistnevnte situasjon, men det er nok dokumenterte saker som involverer vestlige selskap og ansatte til at man skal ta dette seriøst.


Mange har også tenkt at dersom man har et selskap i Hong Kong kan man benytte dette også mot markedet i fastlands-Kina, men dette har ingen juridisk status og tilbyr ingen beskyttelse. Tatt i betraktning av hvor raskt og kostnadseffektivt det er å opprette selskap i Hong Kong er dette meget synd, men det understreker viktigheten av å opprette et legitimt selskap i Kina om man faktisk skal ha virksomheten sin der.


Nedsidene med å skulle opprette et WFOE er kort oppsummert at det er dyrt og krever omfattende etablering. Man bør forvente 3-5 måneder for gjennomføring av prosessen, og forholdsvis betydelige kostnader. I tillegg skal man ha inngått en avtale om leie av kontorlokaler, man skal ha kinesiske arbeidsavtaler på plass. Selv det å åpne en kinesisk bankkonto kan ta forholdsvis lang tid i forhold til våre normale forventninger. Til sist kommer man til skatterelaterte utfordringer, fra selskapsskatt til arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader knyttet til de ansatte.


Og om det ikke er vanskelig nok å opprette et WFOE i Kina, så erfarer mange at det er minst like vanskelig å avslutte det. Forsøker man bare å forlate selskapet liggende brakk så kan dette ha betydelige konsekvenser, og byråkratiet for en ryddig er omfattende. Men det er en annen historie.


Så spørsmålet er – trenger man et WFOE?


Det er to scenarioer hvor man ha et WFOE.


Første scenario er der hvor man har ansatte i Kina, og i kinesisk rett er begrepet ansatt veldig vidt. Med andre ord, man bør tenke seg veldig godt om hvis man ønsker å engasjere noen på kontrakt, det vi tenker på som en innleid konsulent vil veldig fort være en fast ansatt i Kina.


Det andre scenarioet er dersom man ønsker å motta eller gjøre betalinger i RMB. Rent praktisk er nok dette mer sjeldent enn første eksempel, og ofte vil behovet for å handle i RMB være en konsekvens av å ha kinesiske ansatte i selskapet.


Faller man utenfor dette kan man fortsatt være i den situasjonen at man bør ha et WFOE. Dette gjelder spesielt i markeder hvor man støter på proteksjonistiske forretningsmodeller, som i veldig stor grad vil prioritere å handle fra kinesiske selskap fremfor utenlandske. Har man kunder som offentlige organer, universiteter, offentlige forskningssenter, m.m., så kan det være nærmest umulig å få innpass uten å være etablert i Kina med lokale ansatte.


Så hvem trenger ikke et WFOE?


Dersom man ikke faller inn under kategoriene ovenfor, men man allikevel ønsker å henvende seg til det kinesiske markedet så finnes det mange løsninger hvor man kan bruke lokale distributører, agenter eller representanter som kan håndtere det lokale. For veldig mange så er dette en bedre løsning enn et WFOE, blant annet på grunn av Kinas størrelse og mangfold. Her vil lokale selskaper ha store fordeler via eksisterende KNOWHOW og nettverk som det er urealistisk for de fleste å bygge opp selv via eget datterselskap.


Rent juridisk er det ganske uproblematisk å etablere denne type forhold til kinesiske bedrifter, og det er mange seriøse aktører som har lang historikk i å bistå vestlige virksomheter med det lokale markedet. Selvsagt skal man gjøre en god due diligence for å være trygg på at man har valgt riktig partner, men det er på ingen måte unikt for Kina.


51 visninger1 kommentar